Det Norske Akademis Ordbok

skald

skald 
substantiv
BØYNINGen; skalden, skalder
UTTALE[skald]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt skáld, skald, av uviss opprinnelse; jf. også eldre dansk form skjald (også skjalder)
BETYDNING OG BRUK
1 
om forhold i norrøn tid
 (navngitt) dikter av norrøne skaldekvad og skaldevers, ofte tilknyttet en konges hoff
 | jf. hirdskald, barde
SITATER
  • [kong Olav kalte] til sig sine skalder
     (Gustav Storm (oversetter) Kongesagaer (1900) 495)
  • sorgfuld skald så såre kvides ved at kvæde
     (Henrik Ibsen Digte 68 1875)
  • da kong Olav hadde mistet livet på Stiklestad 1030, diktet skalden Sigvat et arvekvad for å ære den døde kongen
     (Margit Harsson Stein LBK 2000)
  • muligens var det … på midten av 700-tallet at en ukjent skald skrev det som kalles Englands nasjonalepos, heltekvadet Beowulf
     (Kristin Bech Fra englisc til English 27 2016)
2 
arkaiserende
 lyrisk dikter
SITATER
  • foreldet
     
    en skjalders toner
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I,1 58)
  • foreldet
     
    skjaldene kvæde
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VII 428)
  • skalden i [Karl XV] var for stærk!
     (Henrik Ibsen Digte 142 1875)
  • foreldet
     
    hvi sværme I, skjalde! for fortidens fjerne
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 38)