barde
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; barden, barder 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
barden
ubestemt form flertall
barder
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ba`rdə]
ETYMOLOGI
fra tysk Barde, fra senlatin bardus, fra skotsk-gælisk bàrd, irsk bard, walisisk bardd; av keltisk opprinnelse; jf. fransk barde, engelsk bard
BETYDNING OG BRUK
litterært
skald, opprinnelig om
de keltiske
SITATER
-
fast dit [dvs. Johan Nordahl Bruns] minde stande skal, du gamle norske barde
-
barden, hvis stemme saa stærk tolked for Nordens lyttende sønner vældigt hans stordaad og værk
-
ingen forfalskning har spilt en så inngripende rolle i verdenslitteraturen som den skotske barde Ossians kvad