Det Norske Akademis Ordbok

sjøfarer

sjøfarer 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; sjøfareren, sjøfarere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sjøfareren
ubestemt form flertall
sjøfarere
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd avledet av fare med suffikset -er; jf. tysk Seefahrer, engelsk seafarer
BETYDNING OG BRUK
arkaiserende, om eldre forhold
 person som foretar lange sjøreiser (for handel eller oppdagelser)
EKSEMPEL
  • Sinbad Sjøfareren
     | arabisk sjømann som opptrer i «Tusen og én natt»
SITATER
  • Mikkel Rasmussen blev den første virkelige sjøfarer fra indre-bygden
     (Carl Schøyen Tre stammers møte 41 1919)
  • den store sjøfareren Sir Walter Raleigh
     (Richard Herrmann Victoria 45 1987)
  • rutene som de store sjøfarerne fulgte
     (Tove Nilsen G for Georg 232 1997)
  • sjøfarernes utforskning av verden
     (Else Marie Lingaas Vestens idéhistorie 2 50 2013)