sjusk
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; sjusket 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
sjusket
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃusk]
ETYMOLOGI
til sjuske (verb)
BETYDNING OG BRUK
det å sjuske
; uorden
SITATER
-
en mann som roste tanke og klarhet, men ikke tålte sjusk og slurv
-
lærerne klaget over skulk og sjusk