BØYNINGsjokret, sjokret, sjokring 
preteritum
sjokret
perfektum partisipp
sjokret
verbalsubstantiv
sjokring
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
muligens til sjokke
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
; traske
SITAT
-
han [kjenner] sig litt for god til å gå å sjokre omkring her oppe i avkroken