Det Norske Akademis Ordbok

sjofle

sjofle 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLsjoflet, sjoflet, sjofling
preteritum
sjoflet
perfektum partisipp
sjoflet
verbalsubstantiv
sjofling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃo:`flə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av sjofel, jf. dansk sjofle; jf. også forsjofle
BETYDNING OG BRUK
litterært
 behandle sjofelt, pøbelaktig
SITATER
  • han sjoflede dig ud af døren med en megetsigende håndbevægelse
     (Elise Aubert Glimt 84 1904)
     | føyse, jage på en sjofel måte
  • jeg er sjoflet av en opvarter som sa jeg var fuld
     (Bernhard Folkestad Svingdøren 137 1926)
litterært
 gjøre sjofel
; forsjofle
; forsimple
EKSEMPEL
  • sjofle ned noe