sjingle
verb
MODERAT BOKMÅLsjinglet, sjinglet, sjingling 
preteritum
sjinglet
perfektum partisipp
sjinglet
verbalsubstantiv
sjingling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃi`ŋlə]
VARIANTshingle
ETYMOLOGI
fra engelsk shingle (verb), grunnbetydning 'klippe håret lagvis slik
at det overliggende hår halvt dekker det underliggende som sponene
på et tak'; til substantivet shingle; se sjingel
BETYDNING OG BRUK
klippe (hodehår på kvinne) kort i nakken og på sidene
og la det være tykkere oppover
SITATER
-
håret [hennes] var shinglet og falt i bløte, naturlige lokker over en høi klar panne
-
hun kunne hårmotenes skiftende faguttrykk, ondulering, tupering, … shingling, stussing, skjæring og spraying