Det Norske Akademis Ordbok

sjikanere

sjikanere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLsjikanerte, sjikanert, sjikanering
preteritum
sjikanerte
perfektum partisipp
sjikanert
verbalsubstantiv
sjikanering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃikane:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk chicaner
BETYDNING OG BRUK
foreldet, jus
 bruke (lov)knep, sjikane for å vanskeliggjøre en rettssak
utsette for sjikane (ubehagelighet, fortredelighet (som ledd i forfølgelse))
; trakassere
SITATER
  • Jacob Worse blev feteret i store taler ved bordet og chikaneret uden skaansel udover aftenen, eftersom de drak
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 93 1882)
  • det hadde de militære myndigheter gjort for at chikanere løitnanten og den røde svigerfaren hans
     (Peter Egge Inde i Fjordene 23 1920)
  • en politimann chikaneres bort fra arbeid og stilling
     (Morgenbladet 1931/250/1/1–2)
  • sjikanerende avisartikler
     (Trond Berg Eriksen Briste eller bære 60 1990)
  • det er så lett å krenke og sjikanere ansiktstløse, og samtidig selv slippe å vise sitt ansikt
     (Nils Gullak Horvei Følg meg LBK 2012)
  • det tok sterkt på ham å bli sjikanert offentlig
     (Kristin B. Aavitsland Harry Fett 218–219 2014)