Det Norske Akademis Ordbok

sjasmin

sjasmin 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; sjasminen, sjasminer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sjasminen
ubestemt form flertall
sjasminer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃasmi:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via arabisk, fra persisk
BETYDNING OG BRUK
1 
botanikk, hagebruk
 busk eller slyngende vedplante i slekten sjasmin
 | jf. duftsjasmin, storsjasmin, vintersjasmin
SITATER
  • en lund af spiræ og jasminer
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 122)
  • duft av tungsindigt aandende jasmin
     (Nils Collett Vogt Ned fra bjerget 9 1924)
  • tett duft av sjasmin ved høysommer
     (Johan Borgen Lillelord 74 1955)
  • langs veggene vokser stokkroser og sjasmin
     (Tove Nilsen Lystreise 71 1995)
  • sommernatten ble svanger med hjerte og smerte og jasmin
     (Ole Paus Pauspoeten 393 2020)
     | i visen «Den siste sangen om månen»
2 
botanikk
 slekt i oljetrefamilien av busker eller slyngende vedplanter med duftende hvite, gule, røde eller rosa blomster
 | vitenskapelig navn Jasminum
3 
muntlig
 skjærsmin