sjanti
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; sjantien, sjantier 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sjantien
ubestemt form flertall
sjantier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃa´nti], [ʃæ´nti]
ETYMOLOGI
fra engelsk shanty, chant(e)y, muligens fra fransk chantez 'syng'
BETYDNING OG BRUK
oppsang sunget av sjøfolk
; sjømannsvise (ofte med refreng)
SITATER
-
sjømannsviser og chantier fra de hvite seils tid(Tidens Tegn. Film og Radio 1933/49/3/1)
-
[sjøfolks] sanger, deres «shanties», er fulle av hjemlengsel(Tidens Tegn 1935/257/7/1)
-
tunge løft eller hal, der alle deltok, krevet at en halte i takt, og de fulgte shantiens rytme