Det Norske Akademis Ordbok

sjako

sjako 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; sjakoen, sjakoer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sjakoen
ubestemt form flertall
sjakoer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃako:´], [ʃakå:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via fransk chako, schako, fra ungarsk csako
BETYDNING OG BRUK
om utenlandske eller eldre forhold
 høy, sylinderformet eller svakt konisk militær hodebedekning av filt, lerret eller lær
 | jf. kepi
SITATER
  • Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 345
  • han trækker en hest ved tømmen og stanser og hilser med hånden til czakoen
     (Tryggve Andersen I cancellirådens dage 239 1897)
  • en soldat i borgervæbningen med schako og sabel
     (Vilhelm Krag Isaac Kapergast 289 1901)
  • den hvite fjær lyser i chakoen
     (A-magasinet 22.09.1927/12)
  • på hodet [til byoriginalen «Keiser Dal»] ruvet en mektig sjako
     (Haakon B. Nielson Kjentfolk og originaler i det gamle Kristiania 28 1968)