kepi
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kepien, kepier 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kepien
ubestemt form flertall
kepier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kepi:´]
ETYMOLOGI
via fransk kepi, fra sveitser-tysk Käppi,
diminutiv til tysk Kappe 'lue, hette'