kepi
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kepien, kepier 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kepien
ubestemt form flertall
kepier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kepi:´]
ETYMOLOGI
via fransk kepi, fra sveitser-tysk Käppi,
diminutiv til tysk Kappe 'lue, hette'
BETYDNING OG BRUK
militærvesen
en type høy militær-/politilue med skygge, bl.a. brukt
av fransk politi
| jf. sjako
SITATER
-
på Quai d’Orsay vrimler det med politi, konstabler med kepi
-
løytnant Vigot [skjøv] kepien tilbake i nakken