Det Norske Akademis Ordbok

kepi

kepi 
substantiv
BØYNINGen; kepien, kepier
UTTALE[kepi:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via fransk kepi, fra sveitser-tysk Käppi, diminutiv til tysk Kappe 'lue, hette'
BETYDNING OG BRUK
militærvesen
 en type høy militær-/politilue med skygge, bl.a. brukt av fransk politi
 | jf. sjako
SITAT
  • løytnant Vigot [skjøv] kepien tilbake i nakken
     (Axel Jensen Ikaros 75 1957)