sivilstand
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter tysk Zivilstand
BETYDNING OG BRUK
administrasjon
persons sivile, borgerlige stand, særlig mht. ekteskap eller samboerskap
| jf. sivilregister
SITATER
-
en vanlig niogtredveårig mann, sivilstand ugift
-
det var mer som om han en dag kort informerte henne om sin nye sivilstand, nesten forretningsmessig(Arne Lygre Tid inne 42 2004)