Det Norske Akademis Ordbok

sivilkurasje

sivilkurasje 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
fra tysk Zivilcourage; jf. kurasje
BETYDNING OG BRUK
litterært
 personlig mot til å vedstå seg sin mening (og handle deretter) i forholdet til offentlige myndigheter
SITATER
  • mangelen på sivilcourage
     (Kirke og Kultur 1971/1/23)
  • en avisbetraktning om [Sigurd] Hoels «civilcourage»
     (Tore Rem Født til frihet 58 2010)