kurasje
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kurasjen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kurasjen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kura:´ʃə]
ETYMOLOGI
fra fransk courage, avledet av coeur 'hjerte'
BETYDNING OG BRUK
foreldet eller arkaiserende
mot
; dristighet
| jf. sivilkurasje
SITATER
-
en anden [person], med større courage
-
overførtkom nu ind og faa Dem noget courage i kroppen De ogsaa, pastor!| drikke noe som kan kvikke Dem opp
-
hun [hadde aldri] hat courage til at røbe sin daaraktige ambition for sin nye familie
-
man drikker sig kurage til og synes det er uimotståelig morsomt å fornærme konstabler(Morgenbladet 1932/627/3/1)
-
det var en gang en norsk konge som hadde kurasje nok til å tale det mektige Roma midt i mot(Adresseavisen 07.05.2001/16)