Det Norske Akademis Ordbok

kurasje

kurasje 
substantiv
BØYNINGen; kurasjen
UTTALE[kura:´ʃə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk courage, avledet av coeur 'hjerte'
BETYDNING OG BRUK
foreldet eller arkaiserende
 mot
; dristighet
 | jf. sivilkurasje
SITATER
  • en anden [person], med større courage
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 227)
  • overført
     
    kom nu ind og faa Dem noget courage i kroppen De ogsaa, pastor!
     (Bernt Lie Mot Overmagt 22 1907)
     | drikke noe som kan kvikke Dem opp
  • hun [hadde aldri] hat courage til at røbe sin daaraktige ambition for sin nye familie
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 7 1923)
  • man drikker sig kurage til og synes det er uimotståelig morsomt å fornærme konstabler
     (Morgenbladet 1932/627/3/1)
  • det var en gang en norsk konge som hadde kurasje nok til å tale det mektige Roma midt i mot
     (Adresseavisen 07.05.2001/16)