sitten substantiv BØYNINGen genus maskulinum ubestemt artikkel en FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[si`t:(ə)n] ETYMOLOGI verbalsubstantiv til sitte BETYDNING OG BRUK foreldet det å sitte ; sitting SITAT [han var] usikker paa benene efter den lange sidden (Andreas Haukland Havet 18 1906)
