Det Norske Akademis Ordbok

sisik

sisik 
substantiv
BØYNINGen; sisiken, sisiker
UTTALE[si´s:ik]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via middelnedertysk sīsek, fra slavisk, lydord
BETYDNING OG BRUK
fellesbetegnelse for flere små, livlige fugler i slekten Carduelis i finkefamilien
SITATER
  • min sisiks guldgule ving
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 271)
  • sisiken sad i det av mig aabnede vindu
     (H. Meltzer Skizzer (1884) 3)
  • hver dag hørte han på all slags fuglekvitter, av sisik og stær
     (Thure Erik Lund Uranophilia LBK 2005)
muntlig, nedsettende
 mann (gutt)
; nellik
EKSEMPEL
  • du er meg en nydelig sisik!
SITAT
  • [han er] en gammel ondskapsfull sissik
     (Dagbladet 1935/280/6/3 Sigurd Hoel)