Det Norske Akademis Ordbok

siselør

siselør 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; siseløren, siselører
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
siseløren
ubestemt form flertall
siselører
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sis(ə)lø:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk ciseleur; jf. suffikset -ør
BETYDNING OG BRUK
især gullsmedfag
 håndverker som har til yrke å siselere
SITATER
  • jf.
     
    digterne vilde kappes ikke bare med maleri og skulptur, men med ciselørens og kobberstikkerens smedverksted
     (Lorentz Eckhoff Paul Verlaine og symbolismen 17 1923)
  • [i Wien] har billedhuggere fra et stort område av Europa vært engasjert, en rekke verksteder, siselører, gullsmeder, stukkarbeidere snekkere og murere
     (Elsbeth Wessel Wien 111–112 1999)