Det Norske Akademis Ordbok

sirkulere

sirkulere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLsirkulerte, sirkulert, sirkulering
preteritum
sirkulerte
perfektum partisipp
sirkulert
verbalsubstantiv
sirkulering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sirkule:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via fransk circuler, av latin circulari 'vandre omkring; bevege seg i sirkel', til circulus, se sirkel
BETYDNING OG BRUK
bevege seg i sirkel, i et kretsløp eller annen form for bane
EKSEMPLER
  • få luften til å sirkulere i rommene
  • dampen sirkulerte i rørene
SITAT
  • [hun] ser på fingeren sin sirkulere i en knøttliten sirkel
     (Christian Valeur Steffen tar sin del av ansvaret LBK 2009)
1.1 
om person
 gå blant andre eller fra sted til sted
 | jf. mingle
SITATER
  • hun lurte på hvor lenge hun kunne sirkulere uten å snakke med noen
     (Mette Anthun og Kari Birkeland Emmas avec LBK 2012)
  • han gledet seg alltid til dette selskapet i hagen hvor man kunne sirkulere og føre samtaler i en gemyttlig tone, uten en altfor tyngende agenda
     (Jan Kjærstad En tid for å leve 121 2021)
være i omløp
; gå fra hånd til hånd, fra person til person
EKSEMPEL
  • la et dokument sirkulere
SITATER
  • i en aarrække cirkulerte nu disse bøkerne mellem … de blinde
     (Morgenbladet 1929/96/4/6)
  • etter å ha sirkulert i piratutgaver ble [romanen Tarantula] offisielt utgitt i 1971
     (Håvard Rem Bob Dylan 98 1999)