Det Norske Akademis Ordbok

sirkularitet

sirkularitet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; sirkulariteten, sirkulariteter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sirkulariteten
ubestemt form flertall
sirkulariteter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sirkularite:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av latin circularis med suffikset -itet; jf. tysk Zirkularität, fransk circularité, engelsk circularity; jf. sirkulær
BETYDNING OG BRUK
(det å foreta en) rundgang
 | jf. sirkulær
SITATER
  • sirkulariteten i å ivareta og bruke om igjen
     (Gudbrandsdølen Dagningen 17.12.2007/40)
  • resonnementet er befriende ærlig i sin hjelpeløse sirkularitet
     (Dagbladet 11.02.2008/40)
  • erfaringen av årstidenes sirkularitet smuldret, vi havnet i det moderne, med forestillinger om utviklingen som en rettere linje
     (Klassekampen 07.05.2016/60)