Det Norske Akademis Ordbok

sira

sira 
substantiv
UTTALE[si:`ra]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra gammelfransk sire; samme ord som sir
BETYDNING OG BRUK
arkaiserende, om forhold i norrøn tid, tittel for geistlig, brukt foran fornavnet
 herre
SITATER
  • Sira Viljam, huskapell hos bisp Nikolas
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 5 1872)
  • Sira Eirik … hadde lært hende hvad de hellige ord betød paa norsk
     (Sigrid Undset Kransen 32 1920)
  • Sira Solmund
     (Sigrid Undset Korset 214 1922)