sira
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[si:`ra]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
arkaiserende, om middelalderforhold,
tittel for geistlig, brukt foran fornavnet
SITATER
-
Sira Viljam, huskapell hos bisp Nikolas
-
Sira Eirik … hadde lært hende hvad de hellige ord betød paa norsk
-
Sira Solmund
-
en tid sto gamle sira Eindride for kirkestellet på Gardar
-
sira Erlend, presten på Urnes