sinus
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; sinusen, sinuser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sinusen
ubestemt form flertall
sinuser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[si:´nus]
ETYMOLOGI
fra latin sinus 'krumning, kurve'
BETYDNING OG BRUK
1
anatomi
utposning eller hulrom på eller i et organ, f.eks. bihule
i nesen eller del av vene i hjernehinnen
2
matematikk
trigonometrisk funksjon
; forholdet mellom en vinkels motstående katet og hypotenusen
i en rettvinklet trekant
| symbol sin
; jf. cosinus