cosinus
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; cosinusen, cosinuser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
cosinusen
ubestemt form flertall
cosinuser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ko:´sinus]
ETYMOLOGI
forkortelse for latin complementi
sinus 'sinus til komplementvinkelen'
BETYDNING OG BRUK
matematikk
trigonometrisk funksjon, for en rettvinklet trekant definert som forholdet mellom vinkelens
nærmestliggende katet og hypotenusen
| symbol cos
SITAT
-
mange egenskaper ved de elliptiske funksjonene ble analoge med lover fra de kjente lovene for sinus og cosinus