Det Norske Akademis Ordbok

sinke

Likt stavede oppslagsord
sinke 
substantiv
BØYNINGen; sinken, sinker
UTTALE[si`ŋkə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Zinke 'spiss, tagg'
BETYDNING OG BRUK
snekkerfag
 utskåret tapp i enden av et trestykke som føres inn i tilsvarende hulrom i et annet trestykke som det skal føyes sammen med
musikk, foreldet
 zink
skomakerfag, sjelden
 hæljern formet som en hestesko