Det Norske Akademis Ordbok

zink

zink 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; zinken, zinker
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
zinken
ubestemt form flertall
zinker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[siŋk]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Zinke; jf. sinke
BETYDNING OG BRUK
musikk
 rett eller svakt bøyd treblåseinstrument med konisk boring, syv fingerhull og kjeleformet munnstykke, brukt fra middelalderen og frem til 1800-tallet
; sinke
 | jf. krumhorn