sinke
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; sinken, sinker 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sinken
ubestemt form flertall
sinker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[si`ŋkə]
ETYMOLOGI
fra tysk Zinke 'spiss, tagg'
BETYDNING OG BRUK
1
snekkerfag
utskåret tapp i enden av et trestykke som føres inn i
tilsvarende hulrom i et annet trestykke som det skal føyes sammen
med
3
skomakerfag, sjelden
hæljern formet som en hestesko