Det Norske Akademis Ordbok

singularitet

singularitet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; singulariteten, singulariteter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
singulariteten
ubestemt form flertall
singulariteter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[siŋgularite:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av singular med suffikset -itet; jf. engelsk sigularity, tysk Singularität
BETYDNING OG BRUK
særegenhet
; eiendommelighet
; singulært punkt
astronomi
 (teoretisk) punkt i universet hvor densiteten (tettheten) er uendelig stor
matematikk
UTTRYKK
singularitet på kurve
punkt med spesiell egenskap
 | jf. vendepunkt)
singularitet for funksjon
punkt hvor funksjonen ikke er deriverbar