silhuettere - Det Norske Akademis ordbok

silhuettere

verb

MODERAT BOKMÅLsilhuetterte, silhuettert, silhuettering

preteritum

silhuetterte

perfektum partisipp

silhuettert

verbalsubstantiv

silhuettering

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[siluete:´rə]

ETYMOLOGI

fra fransk silhoueter

BETYDNING OG BRUK

sjelden

klippe silhuett

1.1

refleksivt

silhuettere seg

tegne seg, være synlig som silhuett

SITATER

i 1774 lot hele familien Goethe sig silhouettere

(A-magasinet 26.04.1928/6 Kristofer Visted)
en bakgrunn av mørke myrter som silhuetterer seg kniplingfint mot den lysende himmel

(Jens Thiis Leonardo da Vinci 92 1949)

overført

skildre, skissere gjennom enkelte (skarpe) trekk

| jf. silhuett

SITATER

mig selv kan jeg kanskee spare at silhouettere; jeg er den samme saapedallen, jeg altid har været

(Fra det nationale gjennembruds tid. Breve fra Jørgen Moe til P. Chr. Asbjørnsen og andre 196 (1842) Jørgen Moe)

| jf. såpedall
[dikteren] besynger nasiræere og silhouetterer de besatte i Bethesda dam

(Verdens Gang 1896/101/2/3 Carl Nærup)