sikling
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; siklingen, siklinger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
siklingen
ubestemt form flertall
siklinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[si`kliŋ]
ETYMOLOGI
av norrønt siklingr
BETYDNING OG BRUK
arkaiserende
konge
; høvding
SITAT
-
siklingen gav mig sverdet og Vettaland| omkved i skaldevers