Det Norske Akademis Ordbok

sikkerhetsklarering

sikkerhetsklarering 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til sikkerhetsklarere, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
militærvesen, politikk
 det å sikkerhetsklarere(s)
EKSEMPEL
  • sikkerhetsklareringen av den nyutnevnte ambassadøren tok lang tid
status, stilling som sikkerhetsklarert
SITAT
  • i august 1968 får [Sakharov] avskjed og mister sin sikkerhetsklarering
     (Nils Morten Udgaard Sovjet-Unionen 222 1977)