Det Norske Akademis Ordbok

sigøynerske

sigøynerske 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; sigøynersken, sigøynersker
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sigøynersken
ubestemt form flertall
sigøynersker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sigøi´nərske]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av sigøyner med suffikset -ske
BETYDNING OG BRUK
nå sjelden, kan oppfattes støtende
 kvinne som tilhører rom
SITATER
  • hun var øiensynlig en fuldblods taterske eller zigeunerske
     (H. Meltzer Politinotitser (1875) 28)
  • fra hende nedstammer alle sigøinere, og fra hende har sigøinerskerne faat trolddomsevnen
     (Erik Lie Blandt sigøinere 57 1915)
  • fra sigøynersken [bestemoren] arvet Sonja de mørke farvene
     (Sissel Lange-Nielsen Fra kosteskaft til konebil 140 1970)