Det Norske Akademis Ordbok

sigøyner

sigøyner 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; sigøyneren, sigøynere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sigøyneren
ubestemt form flertall
sigøynere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sigøi´nər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Zigeuner, av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
1 
foreldet som term, kan oppfattes støtende
 person som tilhører rom, romfolket
; rom
SITATER
  • ungarerne … undertrykker sigøynerne verre enn noe annet folk undertrykker en minoritet
     (Jon Michelet Mannen på motorsykkelen 43 1985)
  • demokratiseringen i Øst-Europa hadde gitt sigøynerne muligheter til å organisere seg og stå offentlig frem i en grad de tidligere ikke kunne
     (Jahn Otto Johansen Skumring i øst 131 1991)
  • [de nazistiske konsentrasjonsleirene] ble mer teknologisk spesialiserte med hensyn på «die Endlösung» for sigøynere, jøder, homofile, kommunister, tatere og andre arisk sett tvilsomme individer
     (Espen Haavardsholm Ikke søkt av sol LBK 1994)
  • noen sa hun var sigøyner og bodde i sirkusvogn
     (Roy Jacobsen Vidunderbarn 25 2009)
2 
brukt som førsteledd i sammensetninger, ofte musikk
 som forbindes med eller frembringes av rom
 | jf. sigøynermoll, sigøynermusikk, sigøynerorkester, sigøynerprimas
3 
overført, foreldet
 bohem
SITAT
  • [E.T.A. Hoffmann] var paa engang den ulastelige funktionær og den lastefulde zigeuner
     (Nils Kjær Samlede Skrifter III 27)