signatar
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; signataren, signatarer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
signataren
ubestemt form flertall
signatarer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[siŋnata:´r], [signata:´r]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
jus
den som undertegner en traktat på vegne av en stat
| jf. signatarmakt
SITAT
-
et fullt ferdig utkast til preliminær forbundspakt, som først og fremst skulle sikre en fremtidig gjensidig fredspakt «til evig tid» mellom signatarene