sifulin
substantiv
BØYNINGen; sifulinen, sifuliner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sifulinen
ubestemt form flertall
sifuliner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sifuli:´n]
ETYMOLOGI
nydannelse av Henrik Wergeland (1808–45); avledet
med suffikset -in av hans eget pseudonym Siful (Sifadda)
BETYDNING OG BRUK
1
sjelden
satirisk epigram
SITAT
-
Henrik Wergeland Samlede Skrifter V,1 327
2
sjelden
lite, overnaturlig vesen som tenkes å holde til i skog
og mark
SITAT
-
nisser, alfer og sifuliner