sidensvans
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; sidensvansen, sidensvanser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sidensvansen
ubestemt form flertall
sidensvanser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[si:´d(ə)nsvans]
ETYMOLOGI
første ledd fra middelnedertysk sīde (oblik form sīden), jf. eldre dansk og svensk siden 'silke'; annet ledd svans; etter tysk Seidenschwanz, grunnbetydning 'silkehale'
BETYDNING OG BRUK
zoologi
fugl i sidensvansfamilien med fjærtopp på hodet og rødbeige
fjærdrakt med gule og røde tegninger på stjert og vinger
| vitenskapelig navn Bombycilla garrulus
SITATER
-
paa en af øerne vrimlede der af sidensvanse. Størsteparten syntes at være ungfugl, saaledes at det er sikkert nok, at sidensvansen klækker her og andre steder i Karelen
-
[noe] som ofte følger rognebæråret, … er invasjon av sidensvans i sørlige strøk utover vinteren. Rognebær er vintermat for sidensvansen
-
så får jeg øye på flokken som har landet i det gulnende bjerketreet: snesevis av – ja, jeg måtte stirre lenge – sidensvans(Per Qvale Trabant 412 2013)