Det Norske Akademis Ordbok

servilitet

servilitet 
substantiv
BØYNINGen; serviliteten
UTTALE[særvilite:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk servilité eller tysk Servilität; jf. servil og suffikset -itet
BETYDNING OG BRUK
litterært
 servil opptreden eller tenkemåte
; krypende underdanighet
SITAT
  • frykten og serviliteten … fylte [ofte] den plassen som solidariteten skulle ha
     (Per Petterson Månen over Porten LBK 2004)