Det Norske Akademis Ordbok

serviett

serviett 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; servietten, servietter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
servietten
ubestemt form flertall
servietter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[særvie´t:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk serviette 'serviett, duk', til servir; se servere
BETYDNING OG BRUK
1 
(firkantet) stykke stoff eller papir, brukt under et måltid til å tørke munn og fingrer med og (nå oftest lagt over knærne) til å verne klærne mot matflekker
 | jf. papirserviett, tøyserviett
EKSEMPLER
  • tørke seg rundt munnen med en serviett
  • notere noe på en serviett
SITATER
  • [han sitter] ved spisebordet med en serviet under hagen
     (Henrik Ibsen En folkefiende 1 1882)
  • [Elvis] brukte badehåndklær som serviett
     (Kjetil Rolness Elvis Presley 103 1998)
  • jeg brettet servietter i vifteform
     (Trude Marstein Elin og Hans LBK 2002)
  • må man gå fra bordet under måltidet, legges servietten på stolen, og man legger den i fanget igjen når man kommer tilbake
     (Erik Lundesgaard Skikk og bruk LBK 2005)
  • småunger som samler på glansbilder og servietter
     (Wenche-Britt Hagabakken Kjære Jonny Henriksen LBK 2008)
  • servietter brettet som svaner
     (Vigdis Hjorth Femten år 11 2022)
  • jeg tok servietten og tørket opp det vesle som hadde rent ut av koppen
     (Ole Robert Sunde Langsom marmor 125 2022)
  • nydelige håndvevde skinnende linduker og servietter til 500 personer var … blitt levert til Håkonshallen
     (Liv Klakegg Dahlin Sigrun Berg 124 2024)
1.1 
stoffstykke brukt av kelner under servering
SITAT
1.2 
stykke stoff eller papir brukt f.eks. under barbering eller ved tannlegebehandling
2 
stykke tøy (vanligvis brodert eller heklet) til å legge på fat eller asjetter, mellom tallerkener, på bord (under blomsterglass e.l.)