serpent
substantiv
BØYNINGen; serpenten, serpenter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
serpenten
ubestemt form flertall
serpenter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[særpe´nt]
ETYMOLOGI
jf. fransk serpent, italiensk serpente, tysk Serpent, fra latin serpens (genitiv serpentis) 'slange', substantivert presens
partisipp av serpere 'krype'
BETYDNING OG BRUK
1
musikk
slangebuktet bassblåseinstrument, brukt især fra 1500-
til 1700-tallet
; bass-zink
| jf. zink
2
musikk
dypt orgelregister (16 eller 32 fot)