Det Norske Akademis Ordbok

seriøsitet

seriøsitet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; seriøsiteten
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
seriøsiteten
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[seriøsite:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til senlatin seriosus; se seriøs; jf. tysk Seriosität og middelalderlatin seriositas (genitiv seriositatis); jf. også suffikset -itet
BETYDNING OG BRUK
litterært
 det å være seriøs
; oppriktighet og alvor (i opptreden, innstilling, formål e.l.)
EKSEMPLER
  • vise seriøsitet
  • mangel på seriøsitet gjorde at han mislyktes
SITATER
  • forskningens seriøsitet
     (Aftenposten 1994/518/4/6)
  • skriftlig informasjon tillegges … ofte større seriøsitet og legitimitet enn muntlige presentasjoner
     (Linda Lai Dømmekraft LBK 1999)