serendipitet
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; serendipiteten 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
serendipiteten
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[serendipite:´t]
ETYMOLOGI
etter engelsk serendipity; betegnelsen først brukt av Horace Walpole i 1754 til stedsnavnet Serendip, tidligere navn på Sri Lanka, kjent gjennom boken The Three Princes of Serendip, hvor tittelfigurene tilfeldig
gjør stadige oppdagelser
BETYDNING OG BRUK
især i forskning
det tilfeldig å oppdage eller finne ut noe interessant,
mens man leter etter noe annet
SITATER
-
Flemings oppdagelse av penicillinet i 1928 er det klassiske eksemplet på serendipitet … oppdagelsen betegnes som serendipitet fordi den var uventet, og fordi Fleming var våken nok til å undersøke hva som skjedde(Forskningspolitikk 1997/1/4/1)
-
serendipitet betyr at man ved en tilfeldighet kan komme til å gjøre gode forretninger(Stavanger Aftenblad 11.03.2003/11)