septer
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; septeret, septre 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
septeret
ubestemt form flertall
septre
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[se´ptər]
VARIANTscepter
ETYMOLOGI
fra latin sceptrum 'herskerstav', fra gresk skeptron 'støtte, stav'
BETYDNING OG BRUK
1
utsmykket stav, brukt som symbol på herskermyndighet
EKSEMPLER
-
krone, rikseple og septer
-
kongens, dronningens septer
SITATER
-
de store europæiske magter [hadde] garanteret Carl Johan Norges forening med Sverrig under eet scepter(Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 448)
-
sceptret var bleven lagt i deres hænder, medens de var uudviklede børn
-
det hendte [at] han ikke fant septeret og kronen og at han snublet i den fiolette kappen
UTTRYKK
svinge sitt septer
utøve sin (hersker)myndighet
under noens septer
underkastet noens (hersker)myndighet
-
en fjerdedel av menneskeheten hørte inn under hennes scepter
føre septeret
være hersker
; være den som rår
-
[det var madammen] som førte sceptret
2
sjøfart, skipsbygging
loddrett støtte (av tre eller metall) til rekke, solseil
e.l.
| jf. lanternesepter
SITAT
-
det med sædvanlige messingrister forsynede skewlight, som nu for at tilveiebringe træk og luftvexel er stillet paa sceptre