Det Norske Akademis Ordbok

separere

separere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLseparerte, separert, separering
preteritum
separerte
perfektum partisipp
separert
verbalsubstantiv
separering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[separe:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin separare 'skille fra'; jf. fransk séparer, tysk separieren; se også separert
BETYDNING OG BRUK
1 
adskille
; skille
SITATER
  • [drømmen] separerer … hans indre personlighed fra den ydre tilfældige virkelighed
     (Nils Kjær Essays 24 1895)
  • hun smalnet øynene og separerte bokstavene
     (Unni Lindell Mørkemannen LBK 2008)
2 
sentrifugere
; skille fløten ut (av melk) i separator
; behandle i separator
3 
ofte i passiv
 (formelt) oppheve samlivet (mellom ektefeller) før en skilsmisse
SITATER
  • vi [behøver] jo ikke at skilles … bare separeres en liden smule
     (Henrik Ibsen Når vi døde vågner 102 1899)
  • han sa at jeg måtte akseptere at Lina ville separeres
     (Kyrre Andreassen Svendsens catering 266 2007)
3.1 
refleksivt
 
separere seg
 ta ut separasjon
SITAT
  • reise fra alt sammen og separere seg fra sin mann
     (Kari Bøge Lins bok 101 2002)