Det Norske Akademis Ordbok

separasjon

separasjon 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; separasjonen, separasjoner
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
separasjonen
ubestemt form flertall
separasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[separaʃo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin separatio (genitiv separationis), verbalsubstantiv til separere; se separere; jf. fransk séparation, tysk Separation, engelsk separation
BETYDNING OG BRUK
1 
det å separeres
; adskillelse
2 
jus
 det å separeres
; opphevelse av ekteskapelig samliv forut for skilsmisse
EKSEMPEL
  • ta ut separasjon
SITATER
  • vi kan få separasjon og skilsmisse ved å søke til fylkesmannen
     (Torfinn Haukås Svindlere 103 1976)
  • vi har jo ikke bestemt om denne separasjonen skal bli en definitiv slutt heller?
     (Sidsel Mørck Forhold 66 1982)
  • separasjonen var i orden, jeg fikk delt omsorg
     (Arild Linneberg Far og barn i moderlandet LBK 1997)
  • Joseph tapte i retten, han fikk ikke gjort separasjonen til skilsmisse
     (Dag Østerberg Brahms LBK 2003)
2.1 
det å være separert
EKSEMPEL
  • leve i separasjon