Det Norske Akademis Ordbok

partikularisme

partikularisme 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; partikularismen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
partikularismen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[partikulari´smə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk particularisme, til senlatin particularis 'særskilt, spesiell'; jf. suffikset -isme
BETYDNING OG BRUK
hevdelse av snevre stedlige interesser eller særinteresser på bekostning av helheten og fellesinteressene
SITATER
  • Scott har gjort front mot jingoisme og mot kommunisme, mot britisk partikularisme
     (Morgenbladet 1935/68/4/5 C.J. Hambro)
  • en pådriver for en nasjonal partikularisme
     (Elsbeth Wessel Wien 178 1999)