sentralkuppel
substantiv
BØYNINGen; sentralkuppelen, sentralkupler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sentralkuppelen
ubestemt form flertall
sentralkupler
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
kunsthistorie, arkitektur
kuppel som er plassert
sentralt på kirkebygg
SITATER
-
[kirkerommet] er vakkert proporsjonert, og har ifølge vanlig mellombysantinsk mønster et dypt kor og en sentralkuppel flankert av småkupler(Kunst og Kultur 1962/158)
-
Heiligen Kreuz kirke i Berlin fra 1885–88 var et forbilde for hovedformene [til Sagene kirke], men sentralkuppelen der ble byttet ut med en tårnform