Det Norske Akademis Ordbok

sensibilitet

sensibilitet 
substantiv
BØYNINGen; sensibiliteten
UTTALE[sensibilite:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra senlatin sensibilitas, til latin sensibilis; se sensibel; jf. fransk sensibilité, tysk Sensibilität
BETYDNING OG BRUK
1 
det å være sensibel
; ømfintlighet (overfor fysiske påvirkninger)
; tanderhet
SITAT
  • de indianske jægere, hvis koldblodighed ligeoverfor smerter ganske vist beror paa en ringere sensibilitet
     (Samtiden 1897/456)
2 
det å være sensibel, fintfølende
; varhet for inntrykk, nyanser
; sjelelig (over)følsomhet
SITATER
  • hendes sensibilitet var for stor og maatte med grund vække ængstelse hos enhver, der iagttog hende
     (Camilla Colletts Skrifter I 96)
  • jeg kjender denne uhyre sensibilitet for hvad der gjøres og sies, før taarerne brister løs
     (Olaf Bull Ild og skygger 63)
  • hans lyriske sensibilitet [var] forenet med et teknisk mesterskap
     (Jens Bjørneboe Teater 155)
  • den tonale og modale sensibilitet karakteristisk for alle Stravinskijs verker fra hans tidligere modne år
     (Ove Kr. Sundberg Igor Stravinskij – og hans musikkforståelse 60 1983)
  • kunsten rommet for Welhaven en sensibilitet for fremskrittets tvetydighet
     (Rune Slagstad De nasjonale strateger 77 1998)
  • en overdreven, ja overkultivert sensibilitet
     (Elsbeth Wessel Wien 255 1999)
  • poetens sensibilitet
     (Kaja Schjerven Mollerin Historien om Mor Godhjerta 103 2019)