semje
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; semjen, semjer 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
semjen
ubestemt form flertall
semjer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[se`mjə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
dialektalt, litterært, sjelden
det at to eller flere har blitt enige (om en sak)
; forlik
; enighet
SITAT
-
fred og semje