semantem
substantiv
BØYNINGet; semantemet, semantemer 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
semantemet
ubestemt form flertall
semantemer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[semante:´m]
ETYMOLOGI
fra fransk sémantème, nydannelse med endelsen -ème til stammen i
det greske adjektivet semantikos; se semantikk
BETYDNING OG BRUK