Det Norske Akademis Ordbok

selvutnevnt

selvutnevnt 
adjektiv
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd perfektum partisipp av utnevne
BETYDNING OG BRUK
som har utnevnt, utpekt seg selv (uten å involvere andre)
SITATER
  • de selvudnævnte Zions vogtere
     (Dagbladet 20.10.1879/1 Hagbard Berner)
  • ved kisten sto fru Esclarmonde, selvutnevnt som vakt, ingen ba henne flytte på seg
     (Sissel Lange-Nielsen Bålet 24 1983)
  • plutselig [var] major Vidkun Quisling der som selvutnevnt regjeringssjef
     (Bjørn Bjørnsen En fortelling om fossen og samfunnet 127 1997)
  • han kunne være en selvutnevnt autoritet på alle emosjonelle områder, og jeg trakk aldri den autoriteten i tvil
     (Trude Marstein Egne barn 50 2022)