Det Norske Akademis Ordbok

selvutnevnt

selvutnevnt 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLselvutnevnt, selvutnevnte
nøytrum
selvutnevnt
flertall
selvutnevnte
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd perfektum partisipp av utnevne
BETYDNING OG BRUK
som har utnevnt, utpekt seg selv (uten å involvere andre)
SITATER
  • de selvudnævnte Zions vogtere
     (Dagbladet 20.10.1879/1 Hagbard Berner)
  • ved kisten sto fru Esclarmonde, selvutnevnt som vakt, ingen ba henne flytte på seg
     (Sissel Lange-Nielsen Bålet 24 1983)
  • plutselig [var] major Vidkun Quisling der som selvutnevnt regjeringssjef
     (Bjørn Bjørnsen En fortelling om fossen og samfunnet 127 1997)
  • han kunne være en selvutnevnt autoritet på alle emosjonelle områder, og jeg trakk aldri den autoriteten i tvil
     (Trude Marstein Egne barn 50 2022)