Det Norske Akademis Ordbok

selvspeiler

selvspeiler 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd avledet av speile med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
sjelden
; selvopptatt, selvnytende person
 | jf. selvspeilende
SITAT
  • Ibsen [avslører] denne blanding av narraktig selvspeiler og arrogant kristendomsfiende
     (Paul Gjesdahl Premièrer og portretter 243)